Noen ganger må jeg bare forstå at det ikke er jeg som styrer skjebnen!

Ordnings ;)

Ny jobb, nye mål og nytt studie.

Woooow, her går det fort i svingene.
Jeg har da altså sluttet på Fredriksten Kro, og begynt på Videoverden. Et nydelig valg jeg har gjort, trives kjempemye og har en ille kul sjef (som jeg ringer fem ganger hver kveld jeg stenger for hyggelig kveldsprat).

Jeg har også bestemt meg for å gå en litt annen vei når det gjelder studie, siden Silje sitt hodet ikke er et mattehodet... Jeg skal nemlig ta et engelsk årsstudium. For jeg skal jo være lærer i både norsk, engelsk og RLE når jeg blir stor.

Har en litt morsom historie på lur også. Eller to...
Vår lille, søte, ikke steriliserte innkatt, Sunday, har nemlig vært på tur en natt. På morgenen fant jeg henne sammen med en svart hannkatt, som hun tydeligvis hadde blitt kjæreste med over natten. Hun nektet å være med inn, for hun ville da være sammen med denne hingsten som har gitt henne tidenes beste natt. Så nå ligger hun vel snart klar med tre kattebebiser... NOEN SOM VIL HA?????????spørsmålstegn.

Ellers har vi jo en artig historie der hvor Daniel ringer meg på jobben og spør om jeg vet hvorfor det er 37,5 grader i leiligheten vår... "Kanskje fordi jeg glemte å skru av plata før jeg dro på jobb?"
HMM.

Jobb :)

En serverende, blid og hyggelig Silje kommer mot deg med maten du bestilte. Serverer den fra høyre, og smiler til deg med et vennlig ansikt. Krøllene er satt opp i strikk, slik at maten din ikke skal få en ekstra ingrediens. Spør om maten smaker bra, og sier en dårlig vits hun kommer på i farta...

Etter du har spist opp maten din og hygget deg, henter hun restene og rydder opp alt som står på bordet, drar en vits igjen bare for å holde den hyggelige tonen. Tar med restene og alt annet hun har ryddet opp og vasker tallerkene, glassene og bestikket i vaskemaskinen og gjør alt klart og rent til neste kunde.

Er ikke Silje der, er det en av de andre flittige ansette ved denne koselig kroa som gir deg akkurat den samme servicen.

Før du har kommet til denne koselig, stilige kroa med ufattelig kult personal, vasker Silje alle rommene som skal brukes, bare for at du skal sitte i et rent og fint lokale med helt nydelig mat som er laget av utrolig flinke kokker, som i tillegg til matlagingen, lager maten med et smil og latter som smitter alle.

Fredriksten Kro <3

SHOCK

Nå har jeg ikke blogget på en stund, men hodet mitt er fullt av ting å fortelle, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tatt meg tid til det.

Jeg og Daniel hadde hyggelig besøk i leiligheten av et vennepar, laget mat og koset oss kjempemasse. Klokken ble sent, besøket dro hjem og Daniel hoppet i seng. Mens jeg satt meg i sofaen og så på Paradise Hotel på nett-tv og hoppet etter da det var ferdig. Men det endte ikke der. Jeg glemte jo selvsagt å lukke igjen vinduet som var oppe da jeg gikk og la meg, og våknet til en Daniel som sa: "Silje, vet du hva du kan gjøre nå? Du kan gå ut å lete etter Sunday, og lukke vinduet etterpå" Japp, vår innekatt, Sunday, hoppet fra andre etasje rett ut på gressplen. Men heldigvis fant jeg henne rundt klokken 12 den dagen... Tipper hun har hatt tidenes natt med 6 forskjellige menn. Håper ikke hun har fått et rykte på seg nå da... FNIZ.

OG.
I dag, ja, da lå jeg og Daniel og kosa oss ved vannet. Spiste litt mat og ble litt brune. Så hoppet vi i vannet.
JA, vi badet! Hahahah :D JESS!

En drømmeblogg!

Jeg skal lage en blogg til.
Ja, nå skal jeg skrive ned alle drømmene jeg har/ har hatt.
Vet ikke om jeg gidder å skrive om de jeg har hatt, eller om jeg skal begynne å skrive fra NÅ. Jeg får se hva jeg husker og hva jeg ikke husker...
Så får jeg se om noen kan tyde dem for meg etterhvert ;) Hahhaha.

Hodepine

Noen ganger legger jeg meg med en fryktelig hodepine, forbauset over hvor mange tanker jeg har klart å utestenge på en dag.
Så kommer natten. Tøyet går av, og nytt kommer på. Silkepysj, eller vanlig pysj. Bilder av engler og bjørner. En elg. Eller så kommer det ikke på noe nytt... Smerten fra hodet brer seg gjennom kroppen og helt ned til lilletåa, elgen kan ikke engang stoppe den. Når alt er stille, når alt er mørkt, DA kommer det verste. Du tror du har klart å holde ute alle negative tanker, triste tanker, tanker som gjør deg sint og ikke minst lei deg, men neida.

Jeg kan faktisk føle at magen og brystet begynner å puste tyngre, minner strømmer gjennom hodet og det kjennes som om alt bare skal eksplodere. At jeg skal puste så hardt og så mye at jeg sprenger. Han dukker opp i hver eneste tanke, selv om jeg prøver å bytte emne i hodet.
Han er alltid der... Jeg kommer ikke unna. Men det tror jeg bare er bra, jeg vil vel kanskje ha det sånn. Da er han med meg, i hver eneste bit av meg.

Hah, jeg hadde ikke klarte å glemme han om jeg hadde villet engang!

...det er ikke hver dag man mister noe av seg selv, det er ikke hver dag man mister en stor del av livet sitt, det er ikke hver dag man mister broren sin.

Nå eksploderer jeg igjen...

Sommer og kjoletid next

Tiden er inne for å vise dem de visne kjolene mine i det spreke sommerværet. Tiden er inne for nye sommersko og kjoler, som venter i butikkene for at jeg skal komme innom og hilse på, og kanskje ta dem med hjem. Tiden er også inne for grilling og fisking ute i naturen, og etterhvert som tiden flyr, så er det snart tid for bading. Det er snart tid for ferie, som for enkelte betyr jobbing, men vet dere? Sommeren er tiden der ingen klarer å ha depresjoner.  Synd for dere som er manisk depressive, da.

I skrivende stund sitter jeg og venter på samboeren min som skal komme hjem fra jobb. Noen ganger lurer jeg på hvor livet mitt blir av... Når man får seg kjæreste, handler plutselig alt seg om han, og du glemmer nesten livet du hadde før. Jeg sitter faktisk og venter i ren desperasjon for at han skal komme hjem, sånn at jeg har noe å gjøre. Jada, sånn er det nye livet ;)
Jo... Når han kommer hjem, skal han sikkert sove en time, noe som også er fryktelig kjedelig for undertegnede, men det går... Så skal vi hente hans nydelig lillesøster, som skal være sammen med oss i dag. Jeg har egentlig lagt litt planer om hvordan dagen skal være, men om Daniel er enig, det er ikke godt å si. Men planen min er hvertfall at vi skal ta henne med ut på Svinesund, det hadde vært koZ. Men Daniel kommer til å slå ned på den uansett, så det er best jeg finner ut en annen plan :)

Også lurer jeg på en ting, da. Hvordan kan man si at det er lettere å være barn enn voksen?
Greit... barn har ikke noe ansvar, kan gjøre nesten hva de vil, og bare slappe av...
Men voksne, de er på jobb, akkurat som barna er på skole, de betaler regninger og har forferdelig mye ansvar å ta og mye rart å tenke på.
Men barn har skole å tenke på, og mens de er på skolen, så må de tenke på hvordan de skal oppføre seg, kle seg, se ut på håret og hvordan sminken er for ikke å bli mobbet til døde, de har skolearbeid når de kommer hjem fra arbeidet, og ikke minst, de bekymrer seg jo for hver minste lille ting, både om seg selv og foreldrene sine, og DET er ikke lett å ha hengende over skuldrene mens du trasker avgårde til skolen mens du titter i hver eneste bilrute for å se hvordan du ser ut. 

Hah, det er faktisk ikke lett å være barn...